Jeg er en jente som syntes det er kjempe gøy å se på film. En stor grunn til dette er nok at jeg lever meg veldig inn i filmer jeg ser. Før da jeg var liten ville jeg alltid bli detektiv hvis jeg hadde sett en detektiv film eller en dykker hvis det var temaet på filmen. Jeg har vokst fra akkurat dette synspunktet, men lever meg fortsatt inn i filmer. Det gjør også at jeg ikke tørr å se på skrekkfilmer. Det er de filmene jeg minst liker, jeg kan se hva som helst utenom skrekkfilmene. For min del liker jeg best drama og action, det er alltid morsomt med litt komedie også. Filmer som man kan se på med en stor gjeng og snakke om etterpå.I slike filmer er man ofte spent, lei seg, glad, ler, osv. Og det er det jeg liker med filmer. Og ikke minst og snakke om filmene etterpå! Den beste måten å se på film på må vell være med en kjæreste eller en gjeng med venner foran en stor TV, mørkt rom, snacks, og en deilig sofa å sitte i. jeg liker også å gå på kino, men man får ikke den samme stemningen, samtidig som det er umulig og snakke om hva som skjer.
Hvis jeg skulle valgt en favoritt film må det være ”livet er herlig”. Det er en film jeg har sett tusen ganger og hver gang har jeg felt tårer, latter og følt spenning. Det er en film som handler om andre verdenskrig. Hvor en jødisk far og sønn blir tatt til fange, og moren følger etter for å være med dem. Dagene på konsentrasjonsleieren finner mannen alltid måter til å kontakte moren på farlig vis, samtidig som han overbeviser sønnen om at det hele er en lek, slik at sønnen ikke vil bli redd. Det hele ender med at moren og sønnen overlever, mens faren må berge med livet.
Ellers liker jeg mange andre filmer så lenge de har en mening og godt spilt!
Siden jeg var syk den dagen vi så filmen ”Mitt liv som hund” fikk jeg i oppgave å skrive om en film jeg selv likte. Dette er en veldig åpen oppgave, som jeg kan gjøre mye med. Samtidig som jeg må følge de andres ”spor”. Jeg så filmen ”Blood Diamond” for første gang i en samfunnsfag time for kort tid siden. Siden det leide jeg den bare en uke senere for å se den igjen. Filmen klarte å forandre synspunktet jeg hadde på diamanter. Når en film klarer å forandre ens egne meninger på forskjellige områder, syntes jeg selv at den er godt laget. Filmen ”Blood Diamond” ble vist første gang i 2006. Den er produsert og regissert av Edward Zwick. I hovedrollene har vi Leonardo DiCaprio, Jennifer Connelly og Djimon Hounsou. Filmen har fått gode kritiker og gikk på kino før den kom ut på DVD.
Filmen er basert på handel av bloddiamanter i Sierra Leone. Sierra Leone har nå fått fred, men før var det borgerkrig i landet. Alt på grunn av diamanter. Det var de sivile og regjeringen mot en gruppe som kalte seg RUF. RUF kidnappet små barn til barnesoldater, drepte sivile og solgte diamanter. Det var det de levde av, og de mente til og med at det var de som reddet de sivile. Temaet i denne filmen er nettopp det: Diamant handel. Å se hvor mye små vakre steiner betyr for mennesker, de vil drepe, torutere, ødelegge liv bare for å få diamanter. Slik at vest europeere og andre i-land kan få en fin stein på fingeren.
”Blood Diamond” handler om en mann, Solomon Vandy (Djimon Hounsou) som blir revet vekk fra familien i et RUF angrep. Han begynner å jobbe for dem ved å finne diamanter i elver. En dag finner han den største rosa diamanten han noen gang hadde sett. Han klarte og grave den ned rett før regjeringens militære tokk han og fengslet han. Uheldigvis har lederen av RUF sett han, og når de kommer til fengselet snakker han høylytt om denne diamanten til alle. Han forteller at det er Solomon Vandy som har den. Dette får Danny Archer (Leonardo DiCaprio) med seg fra sin celle. Som han sitter i for Diamant smugling. Når Danny Archer kommer ut får han med seg Solomon Vandy som han til slutt klarer å overbevise til å finne diamanten til ham. De legger ut på en lang reise for å finne familien til Solomon og diamanten. De støter på RUF soldater, journalisten Maddy Bowen (Jennifer Connelly) og så mye mer på denne reisen.
Handlingen foregår i en kronologisk rekkefølge, fra to forskjellige land. Det ene er fra London, hvor vi ser hvordan regjeringen vil ha stopp på smuglingen. Det andre landet er da Afrika hvor vi får med oss hva som skjer med hovedrollene i filmen, de som faktisk vet hvordan det skader landet. Det er helt klart en action film hvor det alltid er spenning og noe som skjer. Solomon Vandy er en fisker, som lever for familien sin. Det er alt han eier og har, som han verdsetter over alt. Derimot er Danny Archer en tidligere SADF soldat, som nå smugler diamanter, er en ensom ulv som ikke klarer å binde seg, før han møter Maddy Bowen. Den journalisten klarer å trollbinde han i like stor grad som han trollbinder hende.
Da jeg så denne filmen ble jeg besatt av den. Det er en så innflytelsesrik samtidig en fantastisk action film. Det er en del harde scener i filmen, men det får også filmen til å virke troverdig på et vis. For det er slik det foregår. Alt for at vi skal få en stein på fingeren. Et ord som kommer tilbake i filmen ganske ofte er TIA: This Is Africa. Med dette menes det at borgerkrig, drap, barnesoldater kan ikke forandres, for det er Afrika. Er det en slik innstilling afrikanere har? Kan vi i vesten som har ressurser og penger til det gjøre noe med håpet deres? For noe jeg la merke til i den filmen var at den eneste personen som var i Afrika, som hadde håp om at dette skulle ende, var den amerikanske journalisten Maddy Bowen. Det virket som om alle andre hadde godtatt en hverdag med drap og elendighet. Dette får en selv til å tenke. Jeg håper at flere vil se denne filmen: En film som får en til å tenke.
