Den nye kreative måten!

Jeg syntes det var kjempe morsomt og jobbe med digitale fortellinger. Det å fortelle en historie på en kreativ måte var morsomt og utfordrene. Sammenlignet med å skrive såkalt vanlige historier syntes jeg dette var mer kreativt og morsomt. Vi måtte kombinere musikk, med stemmen og binde det sammen med bilder. Dette gjorde at det var en ny og for min del morsommere måte å få fram en mening. Men det var jo ikke bare en lek å lage denne digitale historien. Vår historie omhandlet et trist område, så det var også vanskelig å finne de korrekte bildene og musikken, som skulle passe til historien vi hadde skrevet på forhånd. Temaene vi fikk var vennskap, mot, møte mellom ulike kulturer, indentitet og ungdom, materialisme, kontroll og våge å være anderledes. Vi valgte: møte mellom ulike kulturer. For at vår historie skulle bli bedre syntes jeg den skulle vært lengre, og kanskje gått mer inn i detaljer. En digital fortelling jeg syntes var kjempe bra var både Even, Steffen, Magnus og Emil sin, og Camilla, Victoria og Martha sin. Camilla & co sin var trist samtidig som gledelig. Som filmen het: Hell i uhell. En liten gutt mister sin bestevenn, nemlig hunden sin. Men vinner en ny venn, jenta han møtte i skogen. De får veldig klart fram hvordan de frustrerende tankene til den lille gutten svimler rundt. Hvor enn han er. De har også lekt godt med bilder, musikk og kommentarer. Selv om de aldri nevner noe med at bestevennen hans er en hund, ser man det. Alt i alt var det en god, morsom, trist og gledelig historie. Jeg håper vi kan jobbe mer med digitale fortellinger i fremtiden!