mandag 5. januar 2009

"Ikke uten min datter" av Betty Mahmoody.


Boken ”Ikke uten min datter” er en fantastisk bok, som Betty Mahmoody skrev etter en traumatisk opplevelse i Iran. Hun fikk hjelp til å skrive boken av forfatteren William Hoffer. Betty Mahmoody var en helt normal kvinne som bodde i USA. Hun forelsket seg i en Iransk lege, som så vidt hun visste var han en såkalt amerikansk iraner. Det vil si at han hadde iransk bakgrunn og tro, men utenom det oppførte han seg som en vanlig amerikaner. Han forventet verken at Betty, eller datteren de fikk sammen, Mahtob skulle bære noe sjal, eller ordre etter islamsk tro. Moody (mannen) vil så gjerne at Mahtob skal besøke familien hans, ettersom det var lenge siden sist. Og han var bestemt på de skulle reise til Iran. Betty hadde aldri likt familien til Moody, de var nedlatende og frekke mot henne. Men hun gav etter og ble med på en to ukers ferie med familien til Moody. Noe hun aldri skulle gjort, to uker ble til tre uker. Tre uker ble til fire måneder. Moody tok passet til både Betty og Mahtob. De skulle bli der for alltid. Mishandlingen begynte, han slo henne, sparket henne, låste henne inne i flere dager. Han tok til og med Mahtob, det eneste Betty hadde igjen av kjærlighet og trygghet, fra henne. De flyttet fra familien hans og inn i eget hus. Betty måtte bære burka og ordre etter mannen hennes, som hadde gått fra å være en kjærlig far og ektemann, til en tyrann. Betty prøvde alle utveier. Hun ville tilbake til USA, tilbake til hjemmet sitt. Men ”ikke uten min datter”. Vi følger Betty og Mahtob videre i kampen tilbake til USA, hvor de endelig endte opp. Betty og Mahtob har nå skiftet navn og flyttet slik at Moody ikke vil finne dem.

Jeg syntes denne boken var spennende og på en måte uvirkelig. For meg er det uvirkelig og bli mishandlet, skjule meg under sjal, og bli behandlet nedlatende. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg boken, for det var alltid noe nytt og spennende rundt hjørnet. Og mens jeg satt og leste hadde jeg alltid en underliggende tanke om at det virkelig hadde skjedd med Betty. Det var ikke en historie, men et liv. Det var nok også dette som fanget meg.
”Ikke uten min datter” er en fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. Og hvis man blir fanget av denne boken er det også en toer som omhandler livet videre.

1 kommentar:

Christina sa...

Synd du røpet slutten, nå er jo poenget med å lese boka borte..:)