Lørdagspizza, vi snakker ekte kjærlighet!

Vi i Norge blir omringet av reklame hvor enn vi går. Om vi skal en tur på butikken, på skole, på jobb eller bare være hjemme og se på tv. Og det begynner å bli slik at vi ikke legger merke til reklamen selv, men at det bare er hjernen vår som tar inn informasjonen. Det kanskje også meningen med reklame. At hjernen tar opp de forskjellige reklamene, og minner oss på det når vi er i en butikk med det produktet.  Det er sikkert en del som har kjøpt noe en har sett på reklame, og så når man åpner opp pakken med produktet inne i, er det ikke like saftig, myk, eller hva enn reklamen har forestilt. Slik er det med reklame. Man bruker mye tid på å redigere bildene slik at vi får et inntrykk at det er akkurat slik det/den ser ut eller fungerer. Reklamer spiller ofte på menneskers følelser og overbeviser oss selv om at dette produktet er noe man må ha. Reklame kan være en sang, et ordtak, et bilde, en film som man ofte husker.  Det at mennesker husker reklamen er det viktigste for et reklamefirma. Man må lage reklamer som sitter igjen i folkets hoder.

Samtidig som reklame kan være morsomt, irriterende, påtrengende, kan vi da forestille oss en dag uten reklame? Og går det ann her i Norge?

Jeg har tatt for meg reklamen ”respekt for grandiosa, lørdags pizza”. Dette er en reklame jeg tror hele Norge har fått med seg, enten ved å synge på den fengende sangen selv eller ved å høre andre synge den. I denne reklamen er det grandiosas nye pizza: lørdagspizza, som blir reklamert. Som du kan se i reklamefilmen viser den at denne lørdags pizza er for alle og enhver. Om man er stor eller liten, student eller i arbeid. Dette er en pizza som hele landet kan spise sammen eller alene.

Reklamen er laget som en musikkvideo om hvor god denne lørdagspizzaen smaker. De bruker mange forskjellige situasjoner når de filmer, for å vise at dette er en pizza du kan spise når som helst. På farta eller sammen med familien. Samtidig har personene på filmen en avhengighet av pizzaen, som da skal føres videre til mottakerne av reklamen.

De bruker også fargene gul og rød når de viser pizzaen. Hvis du ser filmen, kan du legge merke til mennene som bærer pizzaen har gule gensere på seg. Det er fordi gul er en farge som hjernen husker og ser bedre.

Når det kommer til språket er det en mannestemme som synger sangen mens en dame korer han. Han bruker veldig ungdommelig språk, men slik at alle forstår han. Og som tidligere nevnt har sangen mye med avhengighet av denne pizzaen og gjøre.

Jeg syntes denne reklamen er en kjempe bra og fengende reklame. Den er morsom og godt laget. Man får skikkelig lyst til å prøve seg på den nye pizzaen. Noe jeg gjorde, og pizzaen er faktisk veldig god. Men hvis jeg skal være helt ærlig, er reklamen bedre.