Mine filmvaner!

Jeg er en jente som syntes det er kjempe gøy å se på film. En stor grunn til dette er nok at jeg lever meg veldig inn i filmer jeg ser. Før da jeg var liten ville jeg alltid bli detektiv hvis jeg hadde sett en detektiv film eller en dykker hvis det var temaet på filmen. Jeg har vokst fra akkurat dette synspunktet, men lever meg fortsatt inn i filmer. Det gjør også at jeg ikke tørr å se på skrekkfilmer. Det er de filmene jeg minst liker, jeg kan se hva som helst utenom skrekkfilmene. For min del liker jeg best drama og action, det er alltid morsomt med litt komedie også. Filmer som man kan se på med en stor gjeng og snakke om etterpå.  I slike filmer er man ofte spent, lei seg, glad, ler, osv. Og det er det jeg liker med filmer. Og ikke minst og snakke om filmene etterpå! Den beste måten å se på film på må vell være med en kjæreste eller en gjeng med venner foran en stor TV, mørkt rom, snacks, og en deilig sofa å sitte i. jeg liker også å gå på kino, men man får ikke den samme stemningen, samtidig som det er umulig og snakke om hva som skjer.

Hvis jeg skulle valgt en favoritt film må det være ”livet er herlig”. Det er en film jeg har sett tusen ganger og hver gang har jeg felt tårer, latter og følt spenning. Det er en film som handler om andre verdenskrig. Hvor en jødisk far og sønn blir tatt til fange, og moren følger etter for å være med dem. Dagene på konsentrasjonsleieren finner mannen alltid måter til å kontakte moren på farlig vis, samtidig som han overbeviser sønnen om at det hele er en lek, slik at sønnen ikke vil bli redd. Det hele ender med at moren og sønnen overlever, mens faren må berge med livet.

Ellers liker jeg mange andre filmer så lenge de har en mening og godt spilt!         

Blood Diamond!

Siden jeg var syk den dagen vi så filmen ”Mitt liv som hund” fikk jeg i oppgave å skrive om en film jeg selv likte. Dette er en veldig åpen oppgave, som jeg kan gjøre mye med. Samtidig som jeg må følge de andres ”spor”. Jeg så filmen ”Blood Diamond” for første gang i en samfunnsfag time for kort tid siden. Siden det leide jeg den bare en uke senere for å se den igjen. Filmen klarte å forandre synspunktet jeg hadde på diamanter. Når en film klarer å forandre ens egne meninger på forskjellige områder, syntes jeg selv at den er godt laget. Filmen ”Blood Diamond” ble vist første gang i 2006. Den er produsert og regissert av Edward Zwick. I hovedrollene har vi Leonardo DiCaprio, Jennifer Connelly og Djimon Hounsou. Filmen har fått gode kritiker og gikk på kino før den kom ut på DVD.

Filmen er basert på handel av bloddiamanter i Sierra Leone. Sierra Leone har nå fått fred, men før var det borgerkrig i landet. Alt på grunn av diamanter. Det var de sivile og regjeringen mot en gruppe som kalte seg RUF. RUF kidnappet små barn til barnesoldater, drepte sivile og solgte diamanter. Det var det de levde av, og de mente til og med at det var de som reddet de sivile. Temaet i denne filmen er nettopp det: Diamant handel. Å se hvor mye små vakre steiner betyr for mennesker, de vil drepe, torutere, ødelegge liv bare for å få diamanter. Slik at vest europeere og andre i-land kan få en fin stein på fingeren.

”Blood Diamond” handler om en mann, Solomon Vandy (Djimon Hounsou) som blir revet vekk fra familien i et RUF angrep. Han begynner å jobbe for dem ved å finne diamanter i elver. En dag finner han den største rosa diamanten han noen gang hadde sett. Han klarte og grave den ned rett før regjeringens militære tokk han og fengslet han. Uheldigvis har lederen av RUF sett han, og når de kommer til fengselet snakker han høylytt om denne diamanten til alle. Han forteller at det er Solomon Vandy som har den. Dette får Danny Archer (Leonardo DiCaprio) med seg fra sin celle. Som han sitter i for Diamant smugling. Når Danny Archer kommer ut får han med seg Solomon Vandy som han til slutt klarer å overbevise til å finne diamanten til ham. De legger ut på en lang reise for å finne familien til Solomon og diamanten. De støter på RUF soldater, journalisten Maddy Bowen (Jennifer Connelly) og så mye mer på denne reisen.

Handlingen foregår i en kronologisk rekkefølge, fra to forskjellige land. Det ene er fra London, hvor vi ser hvordan regjeringen vil ha stopp på smuglingen. Det andre landet er da Afrika hvor vi får med oss hva som skjer med hovedrollene i filmen, de som faktisk vet hvordan det skader landet. Det er helt klart en action film hvor det alltid er spenning og noe som skjer. Solomon Vandy er en fisker, som lever for familien sin. Det er alt han eier og har, som han verdsetter over alt. Derimot er Danny Archer en tidligere SADF soldat, som nå smugler diamanter, er en ensom ulv som ikke klarer å binde seg, før han møter Maddy Bowen. Den journalisten klarer å trollbinde han i like stor grad som han trollbinder hende.

Da jeg så denne filmen ble jeg besatt av den. Det er en så innflytelsesrik samtidig en fantastisk action film. Det er en del harde scener i filmen, men det får også filmen til å virke troverdig på et vis. For det er slik det foregår. Alt for at vi skal få en stein på fingeren. Et ord som kommer tilbake i filmen ganske ofte er TIA: This Is Africa. Med dette menes det at borgerkrig, drap, barnesoldater kan ikke forandres, for det er Afrika. Er det en slik innstilling afrikanere har? Kan vi i vesten som har ressurser og penger til det gjøre noe med håpet deres? For noe jeg la merke til i den filmen var at den eneste personen som var i Afrika, som hadde håp om at dette skulle ende, var den amerikanske journalisten Maddy Bowen. Det virket som om alle andre hadde godtatt en hverdag med drap og elendighet. Dette får en selv til å tenke. Jeg håper at flere vil se denne filmen: En film som får en til å tenke.

Kilder:

http://www.reelingreviews.com/blooddiamondpic.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Blood_Diamond

Reklameprosjekt!

Da vi fikk vite at vi skulle lage en reklamefilm om Sandvika syntes jeg dette var en ny, kreativ og morsom måte å lære stoff på. Det er ikke alltid like gøy å sitte i klasserommene dagen lang, så det var deilig og få et prosjekt som inneholdt mer aktivitet. Samtidig som vi lærte mer om skolen. Vi fikk tildelt grupper og min gruppe ble: meg, Anders, Heidi, Linn og Fredrik. Vi var først enige om at vi skulle lage en film. Og kom med et godt konsept, med en morsom tvist. Men etter hvert som vi begynte å filme skjønte vi at dette ville ta lang tid. Og flere fra gruppen ville være borte de dagene vi hadde norskfaget, og alle hadde aktiviteter etter skolen. Dermed bestemte vi oss at vi ville lage en photostory istedenfor. Som et gammelt ordtak sier: et bilde sier mer en tusen ord. Vi satte i gang og tok bilder av hele skolen. Og vi fikk se nye ansikter og steder. Det var litt vanskelig å ta bilder med mange mennesker og vise samhold når vi tok bilder samtidig som andre hadde timer. Men jeg syntes vi fikk til et godt gjennomført resultat. Jeg likte spesielt bildet av alle lærerne. Når det gjelder de andre filmene likte jeg spesielt film 1 og 5. De hadde dratt inn humor og det var god kvalitet på filmene. Gruppe 5 hadde skuespill, det som e r farlig med skuespill er at det kan bli ”amatør-aktig” men de klarte virkelig å gjøre reklamefilmen om til en god og kreativ film. Dette var et kjempe bra prosjekt. Vi lærte ikke bare mer om reklame og hvordan vi skal ”selge” et produkt, men det var kjempe morsomt og jobbe med prosjektet. Og jeg håper at vi kan ha flere slike prosjekter i framtiden.

Jeg har dersverre ikke mulighet til å legge ut vår reklame, så velger derfor å illustrere med et bilde om reklame.

Kilde for bilde:

http://www.akershus.no/ep_bilder/33/5442-ba182e7683d20ad057b363496959bb81.jpg

Lørdagspizza, vi snakker ekte kjærlighet!

Vi i Norge blir omringet av reklame hvor enn vi går. Om vi skal en tur på butikken, på skole, på jobb eller bare være hjemme og se på tv. Og det begynner å bli slik at vi ikke legger merke til reklamen selv, men at det bare er hjernen vår som tar inn informasjonen. Det kanskje også meningen med reklame. At hjernen tar opp de forskjellige reklamene, og minner oss på det når vi er i en butikk med det produktet.  Det er sikkert en del som har kjøpt noe en har sett på reklame, og så når man åpner opp pakken med produktet inne i, er det ikke like saftig, myk, eller hva enn reklamen har forestilt. Slik er det med reklame. Man bruker mye tid på å redigere bildene slik at vi får et inntrykk at det er akkurat slik det/den ser ut eller fungerer. Reklamer spiller ofte på menneskers følelser og overbeviser oss selv om at dette produktet er noe man må ha. Reklame kan være en sang, et ordtak, et bilde, en film som man ofte husker.  Det at mennesker husker reklamen er det viktigste for et reklamefirma. Man må lage reklamer som sitter igjen i folkets hoder.

Samtidig som reklame kan være morsomt, irriterende, påtrengende, kan vi da forestille oss en dag uten reklame? Og går det ann her i Norge?

Jeg har tatt for meg reklamen ”respekt for grandiosa, lørdags pizza”. Dette er en reklame jeg tror hele Norge har fått med seg, enten ved å synge på den fengende sangen selv eller ved å høre andre synge den. I denne reklamen er det grandiosas nye pizza: lørdagspizza, som blir reklamert. Som du kan se i reklamefilmen viser den at denne lørdags pizza er for alle og enhver. Om man er stor eller liten, student eller i arbeid. Dette er en pizza som hele landet kan spise sammen eller alene.

Reklamen er laget som en musikkvideo om hvor god denne lørdagspizzaen smaker. De bruker mange forskjellige situasjoner når de filmer, for å vise at dette er en pizza du kan spise når som helst. På farta eller sammen med familien. Samtidig har personene på filmen en avhengighet av pizzaen, som da skal føres videre til mottakerne av reklamen.

De bruker også fargene gul og rød når de viser pizzaen. Hvis du ser filmen, kan du legge merke til mennene som bærer pizzaen har gule gensere på seg. Det er fordi gul er en farge som hjernen husker og ser bedre.

Når det kommer til språket er det en mannestemme som synger sangen mens en dame korer han. Han bruker veldig ungdommelig språk, men slik at alle forstår han. Og som tidligere nevnt har sangen mye med avhengighet av denne pizzaen og gjøre.

Jeg syntes denne reklamen er en kjempe bra og fengende reklame. Den er morsom og godt laget. Man får skikkelig lyst til å prøve seg på den nye pizzaen. Noe jeg gjorde, og pizzaen er faktisk veldig god. Men hvis jeg skal være helt ærlig, er reklamen bedre.   

If I were a boy...

Musikkvideoen ”if I were a boy” er en musikkvideo som fasinerer meg. Man får en aha opplevelse på slutten av videoen, samtidig som en historie blir fortalt.

Det er RnB stjernen Beyonce Knowles som synger sangen, men Toby Gad og BC Jean som skrev sangen. Singlen er fra albumet ”I Am… Sasha Fierce. Som ble gitt ut i 2008. Denne sangen er laget for kvinner i alle aldere. Enhver kvinne, om man er 16 år eller 43 år vil kjenne seg igjen i teksten. Teksten handler om hvor enkelt menn tenker. At de ikke vurderer hendelser i like stor grad som kvinner. Samtidig som de ikke vet hvor mye det sårer og bli behandlet som ”the second choise”. Beyonce synger om hvordan hun hadde behandlet kvinner hvis hun var en mann. At hun hadde forstått dem, hørt på dem, elsket dem. Det avsluttes med: men du er bare en gutt, du forstår det ikke.

Musikkvideoen er regissert av Jaka Nava. Hele videoen starter med at Beyonce og hennes mann(i den videoen) sier ordene "intimacy", "honesty", og "commitment." Hver for seg. Så forsetter den med at Beyonce står opp, mannen hennes har laget frokost og kaffe til henne. Som hun kjapt tar med seg ut i politibilen til kollegaen. Man følger da Beyonce i en spennende dag, og merker at hun har et godt øye til sin kollega. Samtidig klippes det inn klipp hvor mannen hennes ser på smykker til henne og avslår avtaler for å være med henne. Beyonce gjør det stikk motsatte. Hun slår av mobilen når han ringer og har det gøy med venner, og denne kollegaen. Det kommer klart fram at det er hun som er sjefen i forholdet, og hun er ikke så interessert lenger. Så en dag er hun på en fest med denne kollegaen, og danser nokså tett med han. Så kom mannen hennes å så henne. De kjører hjem uten et ord, ikke et ord før de står ved soverommet. Der starter mannen en diskusjon, som Beyonce svarer: Hva så? Det er ikke sånn at jeg ligger med han? Det blir stille, man ser at de skifter roller. Beyonce forsetter: hæ? Mannen svarer: Hva så? Det er ikke sånn at jeg ligger med henne? Med det forandres historien helt. De bytter roller. Nå er det er han som kommer ned til frokosten hun har lagd og tar den med seg ut i politibilen. Det er en fortellende musikkvideo, som kommer med en ”aha” opplevelse på slutten.

I starten av sangen synger Beyonce: If I were a boy. Da ser man historien fra hennes øyne. Det er da hun spiller rollen som ”gutten”. Men så i slutten av sangen synger hun: But your just a boy. Og da blir synsblikket flyttet til at det er mannen som ”spiller” på hennes følelser. De bytter roller i slutten av sangen. Og da forstår man at det er han som ”spiller” på hennes følelser. Utenom det er hele videoen i svart og hvit. Det er også et symbol i at det er mann og kvinne.

Jeg syntes denne videoen er fantastisk. Jeg likte den første gang jeg så den, og har ennå ikke blitt lei den.

Kilder til tekst og bilde:
http://justjared.buzznet.com/2008/10/08/beyonce-if-i-were-a-boy-lyrics/
http://en.wikipedia.org/wiki/If_I_Were_a_Boy#Music_video
http://www.youtube.com/watch?v=BVTyLqkez6A

Cry!

Sangen cry av Rihanna er en sang som omhandler et kjærlighetsbrudd. Jeg valgte denne sangen for det er en sang som sikkert mange kjenner seg igjen i. Hun klarer å sette ord på visse følelser som ikke alltid er like lett å forklare. Jeg vet hvertfall at jeg har kjent meg igjen i den følelsen hun formidler.

I'm not the type to get my heart broken
I'm not the type to get upset and cry
Cuz I never leave my heart open
Never hurts me to say goodbye
Relationships don't get deep to me
Never got the whole in love thing
And someone can say they love me truly
But at the time it didn't mean a thing

Per-chorus:
My mind is gone, i'm spinning round
And deep inside, my tears i'll drown
I'm losing grip, what's happening
I stray from love, this is how I feel

Chorus:
This time was different
Felt like, I was just a victim
And it cut me like a knife
When you walked out of my life
Now i'm, in this condition
And i've, got all the symptoms
Of a girl with a broken heart
But no matter what you'll never see me cry

Did it happen when we first kissed
Cause it's hurting me to let it go
Maybe cause we spent so much time
And I know that it's no more
I shoulda never let you hold me baby
Maybe why i'm sad to see us apart
I didn't give to you on purpose
Gotta figure out how you stole my heart

Per-chorus:
My mind is gone, i'm spinning round
And deep inside, my tears i'll drown
I'm losing grip, what's happening
I stray from love, this is how I feel

Chorus:
This time was different
Felt like, I was just a victim
And it cut me like a knife
When you walked out of my life
Now i'm, in this condition
And i've, got all the symptoms
Of a girl with a broken heart
But no matter what you'll never see me cry

How did I get here with you, i'll never know
I never meant to let it get so, personal
After all I tried to do, stay away from loving you
I'm broken hearted, I can't let you know
And I won't let it show
You won't see me cry

Chorus:
This time was different
Felt like, I was just a victim
And it cut me like a knife
When you walked out of my life
Now i'm, in this condition
And i've, got all the symptoms
Of a girl with a broken heart
But no matter what you'll never see me cry

Chorus:
This time was different
Felt like, I was just a victim
And it cut me like a knife
When you walked out of my life
Now i'm, in this condition
And i've, got all the symptoms
Of a girl with a broken heart
But no matter what you'll never see me cry

All my life...

Sangen starter rolig med jente, eller da Rihanna, som alltid har stengt følelsene sine inne. Ingen gutt har noen gang kommet inn i hjertet hennes. Som hun selv synger:”Cuz I never leave my heart open, never hurts me to say goodbye”. Men så kom den gutten, den gutten som klarte og komme helt inn til hjertet hennes. Der hvor ingen andre noe gang hadde vært. Dette var merkelig for Rihanna. For hun hadde aldri følt den følelsen, som denne gutten ga henne.

Sangen for en beat når kjærlighetsbåndet blir brutt. Og hun synger om hvor desperat hun blir. Hun klarer ikke å tenke på annet enn hva de hadde og hvor mye hun savner det. Samtidig angrer hun på at hun lot han komme inn i hjerte og hverdagen hennes.
Det er som om hun ikke vil føle glede, for hun er redd for sorgen som kommer etter. Noen har det slik at de ikke klarer og åpne seg. For som oftest ender det med sorg.

Sangen er en blanding av en nokså depressiv og trist tekst, med rolig start som går vindere til en RnB beat. Både verset og refrenget rimer. I verset er det første og tredje linjer som rimer ved slutten. Og refrenget er det første og andre linje som rimer.
Alt i alt er det en fengende sang som passer godt i både medgang og motgang.

Kilder til tekst og bilde:
http://www.lyricsmode.com/lyrics/r/rihanna/cry.html
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUaYf9sxgcFpx7xh3mjpcS_dej3pK5CWx2Eg6HS8RUdh28fPNj8OSNOxyJsKtrABA4bZ2YaQgPxXIxzIjzJGXwY3dPZUCx93Lm50D_EMpFHKtX0JPF6mRopg7jTeIMcPXmlFNrS3rJPAyk/s400/heartbroken.jpg

Youtube link til sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=1Dr0L-lW4VY

Lyrikk.

Hva er lyrikk?
Sjangeren lyrikk blir skrevet i dikt, sanger, poesi, osv. Tekster hvor man nettopp bruker rim, rytme, og sang. I dette blogg innlegget tar jeg for meg en del av sjangeren lyrikk, nemlig dikt. Dikt er som oftest noe man har forholdt seg til igjennom hele livet. Ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Ved barnehage, skole, ja til og med arbeidsplass. Ved hjemmet og ute i andre omgivelser. Jeg har selv som liten skrevet mange dikt, noen dårlige og noen gode. Dikt er en måte å utrykke seg selv på, med korte, men betydningsfulle setninger. Dikt får fram en følelse i oss.

Så tag mit hjerte i dine hænder
men tag det varsomt og tag det blidt
det røde hjerte -nu er det dit.
Det slår så roligt, det slår så dæmpet
for det har elsket og det har lidt
nu er det stille -nu er det dit.
Og det kan såres og den kan segne
og det kan glemme og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.
Det var så stærkt og så stolt, mit hjerte
det sov og drømte i lyst og leg
nu kan det knuses -men kun af dig.

Tove Ditlevsen.

Der brænder et lys i natten,
Det brænder alene for mig,
Og puster jeg til det,
Så flammer det op,
Og flammer alene for mig.
Men ånder du stille,
Og ånder du tyst,
Blir lyset pludselig mere end lyst,
Og brænder dybt i mit eget bryst,
Alene for dig.

Tove Ditlevsen.

Begge disse diktene er skrevet av den danske forfatteren Tove Ditlevsen. Hun skrev mange dikt som en ung jente. Hun var på min alder da hun skrev disse diktene. Samtidig klarte hun har fått frem kjærlighet på en så ærlig og vakker måte. Som det første diktet forteller, er det ingen andre enn den ene personen som eier ditt hjerte som kan knuse det. Det mest sårbare vi har, er i en annen persons hender. I det andre diktet bruker hun symbolet lys. Lyset symboliserer henne kjærlighet, hennes liv. Dette diktet syntes jeg også er skrevet på en så vakker, og så ærlig måte. Man kjenner den følelsen som hun beskriver.

Dikt handler ikke bare om kjærlighet, sorg og glede som de diktene man ofte leser handler om. Så jeg avslutter med et dikt som er, humoristisk og utfordrene.

Kulturuke 

ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

Jan Erik Vold.

Kilde til diktene: http://www.sitecenter.dk/annechristine/brugerdefinerethtml/ og boken: Det tidlige forår. Av Tove Ditlevsen. Og http://www.nale.no/nale/favourites/jevkulturuke.html

Den våte sementen mot en syngende elv.

Brasil – Norge

Hvis Norge er våt sement

er Brasil en syngende elv

hvis Norge er lårhøner

er Brasil flytende muskler

hvis Norge er en gjedde på grunna i

indre Østfold

er Brasil en vakende piraja

under den finmaskete himmelen over Rio

hvis Norge er granlegger i den dypeste snø

er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:

den norske skogen reiser seg

og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer

rister sine røtter løs

og legger et helt kontinent

i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika

og det snør på Copacabana

i Stryn gror palmene inn i månen

og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med

pæler

Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres. Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.

Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.

Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.

Diktet er delt inn i fem strofer ac ulik lengde. Hver strofe representerer et nytt tema i sammenligning av Norge og Brasil. Diktet er vel en sammenligning av to vidt forskjellige nasjoner som møtes i en fotballkamp, der den ene nasjonen har en stor fordel, og er mye bedre. Men så skjer det umulige, alt snur seg. Norge vinner.

Bilde: http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/53/538/538982/reka320_paulowithakerreuter_1214248620.jpg

Den nye kreative måten!

Jeg syntes det var kjempe morsomt og jobbe med digitale fortellinger. Det å fortelle en historie på en kreativ måte var morsomt og utfordrene. Sammenlignet med å skrive såkalt vanlige historier syntes jeg dette var mer kreativt og morsomt. Vi måtte kombinere musikk, med stemmen og binde det sammen med bilder. Dette gjorde at det var en ny og for min del morsommere måte å få fram en mening. Men det var jo ikke bare en lek å lage denne digitale historien. Vår historie omhandlet et trist område, så det var også vanskelig å finne de korrekte bildene og musikken, som skulle passe til historien vi hadde skrevet på forhånd. Temaene vi fikk var vennskap, mot, møte mellom ulike kulturer, indentitet og ungdom, materialisme, kontroll og våge å være anderledes. Vi valgte: møte mellom ulike kulturer. For at vår historie skulle bli bedre syntes jeg den skulle vært lengre, og kanskje gått mer inn i detaljer. En digital fortelling jeg syntes var kjempe bra var både Even, Steffen, Magnus og Emil sin, og Camilla, Victoria og Martha sin. Camilla & co sin var trist samtidig som gledelig. Som filmen het: Hell i uhell. En liten gutt mister sin bestevenn, nemlig hunden sin. Men vinner en ny venn, jenta han møtte i skogen. De får veldig klart fram hvordan de frustrerende tankene til den lille gutten svimler rundt. Hvor enn han er. De har også lekt godt med bilder, musikk og kommentarer. Selv om de aldri nevner noe med at bestevennen hans er en hund, ser man det. Alt i alt var det en god, morsom, trist og gledelig historie. Jeg håper vi kan jobbe mer med digitale fortellinger i fremtiden!

"Ikke uten min datter" av Betty Mahmoody.

Boken ”Ikke uten min datter” er en fantastisk bok, som Betty Mahmoody skrev etter en traumatisk opplevelse i Iran. Hun fikk hjelp til å skrive boken av forfatteren William Hoffer. Betty Mahmoody var en helt normal kvinne som bodde i USA. Hun forelsket seg i en Iransk lege, som så vidt hun visste var han en såkalt amerikansk iraner. Det vil si at han hadde iransk bakgrunn og tro, men utenom det oppførte han seg som en vanlig amerikaner. Han forventet verken at Betty, eller datteren de fikk sammen, Mahtob skulle bære noe sjal, eller ordre etter islamsk tro. Moody (mannen) vil så gjerne at Mahtob skal besøke familien hans, ettersom det var lenge siden sist. Og han var bestemt på de skulle reise til Iran. Betty hadde aldri likt familien til Moody, de var nedlatende og frekke mot henne. Men hun gav etter og ble med på en to ukers ferie med familien til Moody. Noe hun aldri skulle gjort, to uker ble til tre uker. Tre uker ble til fire måneder. Moody tok passet til både Betty og Mahtob. De skulle bli der for alltid. Mishandlingen begynte, han slo henne, sparket henne, låste henne inne i flere dager. Han tok til og med Mahtob, det eneste Betty hadde igjen av kjærlighet og trygghet, fra henne. De flyttet fra familien hans og inn i eget hus. Betty måtte bære burka og ordre etter mannen hennes, som hadde gått fra å være en kjærlig far og ektemann, til en tyrann. Betty prøvde alle utveier. Hun ville tilbake til USA, tilbake til hjemmet sitt. Men ”ikke uten min datter”. Vi følger Betty og Mahtob videre i kampen tilbake til USA, hvor de endelig endte opp. Betty og Mahtob har nå skiftet navn og flyttet slik at Moody ikke vil finne dem.

Jeg syntes denne boken var spennende og på en måte uvirkelig. For meg er det uvirkelig og bli mishandlet, skjule meg under sjal, og bli behandlet nedlatende. Jeg klarte virkelig ikke å legge fra meg boken, for det var alltid noe nytt og spennende rundt hjørnet. Og mens jeg satt og leste hadde jeg alltid en underliggende tanke om at det virkelig hadde skjedd med Betty. Det var ikke en historie, men et liv. Det var nok også dette som fanget meg.
”Ikke uten min datter” er en fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. Og hvis man blir fanget av denne boken er det også en toer som omhandler livet videre.

Man trenger bare de seks ordene!

Den vanskelige parten ved å lage en mikronovelle er å få inn en "historie" i seks ord. Seks enkle ord skal kunne forklare en handling. I en slik novelle blir mange hjelpemidler som skildring, tankereferat og sjeling satt til side, mens handlingsreferat blir hoveddelen. enkelt og greit, og uten det overflødige, som det stod i A-magasinet 3. august. Jeg personlig syntes dette er en veldig morsom og enkel måte å få fram en handling eller mening. Som A-magasinet også skriver, er at det er en skrivemåte ungdommen liker veldig godt. Noe som ikke overasker meg. Det er en enkel, morsom måte å få fram en mening på.



En mikronovelle: Jeg kunne spist en hel kamel



Bilde fra: http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=hungry&page=3&edit=yes&com=no